PACS-server

Hva er en PACS-server?

PACS-servere er en viktig komponent i en type klinisk IT-system kalt PACS – Picture Archiving and Communication System (Bilde- og kommunikasjonssystem). Maskinvare- og programvarekomponentene i PACS henter digitale bilder fra PACS-modaliteter (som ultralyd, CT, MR og radiografi), lagrer dem i filformatet DICOM (Digital Imaging and Communications in Medicine), og overfører dem til arbeidsstasjoner der de kan åpnes og gjennomgås.

En PACS-server sørger for lagring for databasen med disse DICOM-filene. DICOM angir også den universelle overføringsprotokollen for PACS-systemer, noe som muliggjør arkivering, uthenting og distribusjon av DICOM-filer.

Gitt at PACS-billeddiagnostikk kan integreres ikke bare med radiologiske informasjonssystemer (RIS), men også med sykehusinformasjonssystemer (HIS), elektroniske pasientjournaler (EMR) og praksisadministrasjonssystemer (PMS), er PACS i medisinsk bildediagnostikk stadig i ferd med å bli normen etter hvert som et økende antall sykehus begynner å implementere det utover radiologiavdelingene.

Noen av de viktigste komponentene i PACS-systemer inkluderer:

• En lokal PACS-server, den viktigste maskinvarekomponenten i PACS-systemer, som sørger for lagring for arkivering av bilder og relaterte dokumenter.

• Modaliteter – radiologiske bildeenheter, som computertomografi (CT), magnetresonanstomografi (MR), ultralyd, nukleærmedisin og positronemisjonstomografi (PET).

• Arbeidsstasjoner, også kalt PACS-gateways.

• Et datanettverk som kobler systemkomponentene sammen.

Mens PACS-systemer opprinnelig besto av lokale PACS-servere, har det nylig vært en økning av PACS-systemer med skybaserte PACS-servere. Et godt eksempel på dette er PostDICOM. Dette optimaliserer PACS-systemet ytterligere med hensyn til arkiveringskapasitet, kostnadseffektivitet, datasikkerhet og datatilgjengelighet, og eliminerer behovet for lokale PACS-servere (on-premise) på sykehus og andre institusjoner og praksiser som benytter medisinsk bildediagnostikk.

PostDICOM fungerer som en skybasert PACS-server, noe som gjør at DICOM-filer kan lagres i skyen samtidig som funksjonene til vanlige PACS-systemer som er avhengige av lokale servere opprettholdes. Bilder hentet fra enhver PACS-radiologimetode (f.eks. ultralyd, MR, CT eller radiografi) lagres i DICOM-formatet sammen med eventuelle relaterte dokumenter i PDF, JPG, BMP og AVI i skymiljøet.

Vårt toppmoderne PostDICOM-system tilbyr skyplass, med mulighet for å utvide lagringsplassen ved å velge et betalt abonnement på tjenesten. Ingen tidsbegrensning pålegges de lagrede dataene da de forblir i skyen så lenge opplasterens konto er aktiv og abonnementsavgiften er betalt. Alle data lagres og hentes sikkert, da eventuelle systemsårbarheter forhindres ved å ta i bruk det høyeste nivået av sikkerhetstiltak.

Hvem bruker PACS-servere?

PACS-servere brukes av radiologer og leger på sykehus, forskningsinstitusjoner, klinikker, og i økende grad i mindre praksiser. De brukes ofte sammen med en annen type klinisk IT-system – RIS (Radiologisk informasjonssystem) – som en rask og praktisk måte å planlegge pasienter, spore og tolke undersøkelser, og fakturere på.

Selv om bruken av PACS primært har vært innen radiologi, har anvendelsen stadig utvidet seg til andre medisinske felt som kardiologi, onkologi, nukleærmedisin, strålebehandling, nevrologi, ortopedi, oftalmologi, tannfastlege, dermatologi, patologi, veterinærmedisin og klinisk forskning.

PostDICOM brukes av medisinske fagfolk med diverse spesialiseringer – radiologer, kardiologer, spesialister innen nukleæravbildning, biomedisinske forskere, samt professorer, studenter og pasienter for sikker lagring, uthenting og utveksling av medisinske bildedata.

Fordeler med en PACS-server

PACS har blitt en integrert komponent i radiologiavdelinger og praksiser på grunn av evnen til å forenkle og fremskynde administrasjonen av medisinske bildearkiver, forbedre arbeidsflyten og øke produktiviteten. Det er den moderne, digitale ekvivalenten til den tidligere standard papir- og filmbaserte arkiveringen, og eliminerer behovet for å gjennomføre prosesser som mørkeromsbehandling, filmlagring og filmkopiering. Tidseffektiviteten og bekvemmeligheten til PACS-systemer gjør dem til en logisk og ønskelig oppgradering for enhver medisinsk praksis som fortsatt er avhengig av rigide fysiske arkiverings- og bildebehandlingssystemer. Bruken av PACS i radiologi vil bare fortsette å vokse etter hvert som den fullstendige digitaliseringen av feltet, slik det skjer med mange andre spesialiteter, blir uunngåelig.

Noen av fordelene med PACS-servere inkluderer:

• Reduserte kostnader – Digital lagring er betydelig billigere enn lagring som kreves for fysisk film. De stadig synkende prisene gjør PACS til et langt mer kostnadseffektivt system, sammen med den enorme fordelen med tanke på lagringsplass sammenlignet med tradisjonelle filmarkiver.

• Raskere arbeidsflyt – PACS-servere eliminerer behovet for manuell arkivering, uthenting og transport av mapper. Raskere bildeuthenting og muligheten til å få tilgang til bildene eksternt hjelper radiologer med å jobbe i et mye raskere tempo. Den digitale overføringen av medisinske bilder forbedrer pasientbehandlingen ved å muliggjøre fjernundervisning og telediagnostikk, og ved å akselerere fagfellevurdering, konsultasjon og diagnose.

• Mer organisert og praktisk håndtering av pasientdata – All pasientinformasjon kan nås gjennom ett enkelt tilgangspunkt ettersom bildene er integrert i sykehusinformasjonssystemene.

• Forbedret bildeanalyse – Sofistikerte diagnostiske skjermer med forbedret oppløsning og funksjoner muliggjør klarere visualisering av bilder sammenlignet med tradisjonell visning av bilder på lyskasser.

Med den nylige utviklingen av skybasert PACS som PostDICOM, kan alle disse fordelene forbedres ytterligere. Ved å overføre systemet til skyen senkes kostnadene, også fordi maskinvare på stedet og vedlikehold av denne ikke lenger er nødvendig. Fjerntilgang gjøres tilgjengelig for alle med en internettforbindelse som er villige til å opprette en konto, og kommunikasjon mellom leger og deres kolleger samt pasienter blir ytterligere tilrettelagt.

Fordelene med å jobbe med digitale kopier og vise bilder på dataskjermer virker ganske innlysende når man sammenligner med å stole på papir- og filmbaserte prosedyrer og lese bilder på lyskasser. Etter hvert som innføringen av filmløse avdelinger får ytterligere moment, vil digitaliseringen av medisinsk bildediagnostikk sannsynligvis bli allestedsnærværende, og overgangen til skybaserte systemer som PostDICOM det neste logiske skrittet.