De siste årene har det vært en bevegelse bort fra papirbaserte medisinske journaler til elektroniske helsejournaler (EHR), som vedlikeholdes i digitalt format. EHR gir mange fordeler sammenlignet med tradisjonelle papirbaserte systemer, inkludert enklere og mer effektiv lagring og deling av medisinske data.
Det er imidlertid behov for en viss oppklaring rundt terminologien som brukes for å beskrive ulike typer elektroniske medisinske journaler (EMR). I dette blogginnlegget ser vi på forskjellene mellom EHR og EMR, og diskuterer konsekvensene for lagring og deling av medisinske data.
Vanligvis er EHR-systemer mer omfattende enn EMR. De lagrer informasjon om en pasients medisinske journal, inkludert tidligere og nåværende helsehistorikk, labresultater, medisiner og behandlingsplaner. I motsetning inneholder EMR ofte bare informasjon om det siste besøket eller konsultasjonen med en helseleverandør, og inkluderer kanskje ikke engang fullstendige medisinske historikker.
En av hovedfordelene med elektroniske journaler er at de gjør det mulig å dele medisinske data enkelt mellom helseleverandører.
Forvirring rundt terminologien som brukes når det refereres til ulike typer journaler kan imidlertid skape problemer ved koordinering av omsorg eller deling av pasientinformasjon.
Å forstå forskjellen mellom EHR og EMR nøyaktig er derfor avgjørende for medisinsk personell som ønsker å forbedre datalagring og deling på sitt felt.
En stor utfordring er å sikre at data er tilgjengelige på tvers av ulike plattformer og steder, ettersom mange helseleverandører nå bruker skybaserte systemer for å lagre pasientinformasjon.
I tillegg kan problemer rundt personvern og sikkerhet oppstå når EHR- vs EMR-systemer brukes til lagring av sensitive medisinske data. For å løse disse utfordringene effektivt, er det avgjørende for helseorganisasjoner å ha en robust IT-infrastruktur som støtter sømløs integrasjon mellom ulike journaltyper.
Dette vil bidra til å sikre at omsorgsteam kan få tilgang til all relevant pasientinformasjon når som helst, slik at de kan levere best mulig pleie.
 - Created by PostDICOM.jpg)
Mange sykehus bruker EHR-systemer, som gir en mer omfattende oversikt over pasientens helsehistorikk.
Noen mindre klinikker og legekontorer kan imidlertid fortsatt stole på EMR for lagring av medisinske data, da disse vanligvis er mindre ressurskrevende enn fullstendige EHR-systemer. Totalt sett blir skillet mellom EHR- og EMR-systemer stadig mer utvisket ettersom mange helseorganisasjoner går over til hybridmodeller som kombinerer ulike typer journaler i ett system.
Dermed må leverandører holde seg oppdatert på de nyeste teknologitrendene for å sikre at de effektivt kan bruke EHR- vs EMR-plattformer i arbeidet sitt.
Det finnes ikke noe definitivt svar på dette spørsmålet, ettersom ulike typer EHR- vs EMR-systemer kan være mer eller mindre egnet avhengig av behovene og ressursene til en bestemt helseorganisasjon.
Generelt sett anses EHR for å være mer omfattende enn EMR og gir derfor noen klare fordeler når det gjelder håndtering av pasientdata. Videre, etter hvert som EHR-systemer blir mer utbredt, vil det sannsynligvis bli økt press på helseleverandører for å gå bort fra mindre robuste EHR- vs EMR-plattformer.
Dermed kan investering i et EHR-system være det beste alternativet for å forbedre prosesser for lagring og deling av medisinske data.
For å gi optimal pasientomsorg må leger ha tilgang til de mest oppdaterte og nøyaktige dataene som er mulig. Men pasientinformasjon lagres ofte i siloer blant teknologier som ikke alltid kommuniserer godt.
Elektroniske helsejournaler (EHR) er databaser som oppbevarer medisinske journaler, som legenes notater og labresultater, i tekstformat. Medisinske bilder kan lagres og åpnes gjennom systemer for bildearkivering og kommunikasjon (PACS).
Når en lege kun bruker et EHR-system eller bare et PACS-system, har legen kun tilgang til en delmengde av pasientens helseinformasjon. Det er ineffektivt og tidkrevende å få tilgang til disse ressursene uavhengig av hverandre. Pasientens medisinske historie må vurderes ved diagnose; selv om medisinsk bildediagnostikk er avgjørende, er det bare én del av journalen.
Det korte svaret er ja; et EHR-system kan samhandle med et PACS for å gi klinikere et fullstendig bilde av pasientdata.
For å oppnå mest mulig umiddelbar nytte, bør virksomheter vurdere følgende fem faktorer når de avgjør om de skal integrere RIS/PACS- og EHR-teknologier eller ikke.
Vurder pasientens perspektiv
Minimer avbrudd i den nåværende pleieprosessen
Prioriter samsvar med standarder
Design for best-of-breed løsningsarkitektur
Tenk på Internett som en kanal for tilkobling
Ikke overraskende er leverandørposisjonering i helseindustrien en betydelig barriere for integrasjon mellom den elektroniske medisinske journalen og systemet for bildearkivering og kommunikasjon (PACS/RIS). En leverandørs "fot innenfor døren" i et helseforetak anses som strategisk fordelaktig av leverandøren.
Klinikere og administratorer må forstå at mange leverandører har "kapasitet" til å tilby sømløse apper, men kan mangle "viljen" til å gjøre det på grunn av sin konkurranseposisjon i markedet.
Derfor er det avgjørende at innkjøpsmyndigheter fremmer et konkurransedyktig miljø der reglene for engasjement for å vinne et anbud på et prosjekt inkluderer den valgte leverandørens vilje til å tilrettelegge for bruk av eventuelle alternativer for spesifikke applikasjoner innenfor EMR- og/eller PACS/RIS-infrastrukturen.
Hvis du er bekymret for å integrere et EHR- eller EMR-system med et PACS uten tekniske problemer, er PostDICOM her for å hjelpe deg. Vi har en toppmoderne Cloud PACS-løsning med et diagnostisk DICOM-visningsprogram og funksjoner for deling av medisinske bilder.
|
Cloud PACS og Online DICOM-visningsprogramLast opp DICOM-bilder og kliniske dokumenter til PostDICOM-servere. Lagre, vis, samarbeid og del dine medisinske bildefiler. |
